Generasjon prestasjon
Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook.
For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press.
Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne.
Den terapeutiske kultur
Økonomiekspertene maner om «psykologien i boligmarkedet». «Gud» er nå å anse som en coach eller terapeut ifølge progressive krefter i kirken.
Terapirommet er ikke lenger bare et yndet sted for fiksjonen, men også «ekte» behandling er blitt underholdning i og med NRKs-gruppeterapiserie «Jeg mot meg».
Norges Fotballforbund avsatte tidenes mest suksessrike landslagssjef, Egil Olsen, med Per-Mathias Høgmo, som i motsetning til systemteoretikeren «Drillo», viet spillernes «indre liv» atskillig interesse og introduserte dem for mindfulness.
Og Norsk Psykologforening har endelig fått en helseminister som «bryr seg om dem» i Høyres Bent Høie. Disse og andre temaer tas opp i 2. utgaven av Den terapeutiske kultur.
Det er innover vi må gå
Selvhjelpslitteraturen speiler og former samtiden. Her møtes kommersielle, religiøse, vitenskapelige og ideologiske krefter og kappes om lesernes oppmerksomhet.
De gir ulike oppskrifter for hvordan du skal leve livet ditt. I fraværet av ytre påbud om hva som er riktig å gjøre, får selvhjelpslitteraturen en fortrolig plass i stadig flere menneskers liv.
Til tross for dette har den til nå i liten grad vært gjenstand for analyse. Boka gir derfor en oversikt og diskuterer kritisk de mest utbredte formene for psykologisk selvhjelpslitteratur.
På hvilke måter har psykologi fått mer innflytelse i vestlig kultur? Dette spørsmålet drøfter Ole Jacob Madsen i boken The Therapeutic Turn. Madsen utforsker hvordan psykologi stadig blir involvert og en del av nye elementer i samfunnet vårt. Eksempelvis evaluerer boken psykologiens voksende plass i forbrukerkulturen, samtidskristendom, selvhjelp, sport og politikk. Mange mener at psykologiens utbredthet er et positivt fenomen i samfunnet, noe Madsen er skeptisk til, og mener at at det er grunn til bekymring på grunn av psykologiens tendens til å lage individuelle løsninger for strukturelle problemer i samfunnet.
The Psychologization of Society
I The Pscychologization of Society utforsker Madsen hvordan psykologi sakte har infiltrert hverdagslivet, der naturen blir redusert til en kilde for mental helse, troen på gud er motivert av helse og ikke frelse, synd og ondskap gjort om til psykiatriske diagnoser, og markedsøkonomien blir styrt av psykologi. Madsen mener at, på lik linje med USA og Storbritannia, har Norge oppbygd et verdenssyn preget av "terapeutisk ethos" som påvirker alt fra media, juss og religion til selvhjelplitteratur og kosmetisk kirurgi. Istedet for å erstatte dem, har den terapeutiske ethosen blandet seg inn med nasjonale normer og verdier. Denne boken appellerer sterkt til personer med en interesse for sosiologi, psykologi og samfunns- og kulturforskning.
Optimizing the Self
Denne analyserer de sosiale representasjonene av ledende selvhjelp-sjangre, inkludert nevrolingvistisk programmering, kognitiv selvhjelp-terapi, mindfulness, selvstyring, selvverd, selvledelse og selvkontroll. Blant annet utforsker boken den globale terapeutiske kulturen i den moderne verden og hvordan psykologi som en vitenskap ofte blir neglisjert i jakten på selvrealisering og optimalisering. Madsen motsetter seg perspektivet om at selvhjelp er utenforstående for psykologi, men argumenterer heller at prinsippet er grundig rotfestet i psykologi og spiller en viktig rolle i menneskers liv. Boken er godt egnet for akademikere, forskere og studenter med en interesse for sosial representasjon, kritisk og kulturell psykologi, klinisk psykologi, sosiologi, kultur og vitenskap.